Jeg føler meg lurt.. Rett og slett snytt for utdanningen og kurset jeg ville ta.. Snytt for kunnskap jeg skulle ha tilegnet meg!
Etter min bachelor i sosiologi skulle jeg velge noe å spesialisere meg i det siste året. Valgene var mange, men ikke alle like interessante. For meg stod det mellom å ta en liten periode som utvekslingsstudent i Erasmus systemet og ta flere kurs i sosiologi, administrasjon og ledelse, mediekunnskap eller internasjonal forståelse og samarbeid. Etter mye tenking og vurdering havnet jeg på det sistnevnte. Noen av disse fagene har jeg hatt tidligere da jeg studerte et år med engelsk, og jeg hadde definitivt fått mersmak på hvordan man samhandler med andre kulturer både sosialt og i handelssammenheng...
Første skoledag var det en kjapp intro til kurset og vi fikk møte våre tre lærere og presentere oss selv og våre mål med kurset. Det kan pent sies at det var en god blanding av forskjellige bakgrunner og mål blant studentene... Jeg fikk rask inntrykk av at lærerne våre var noen ildsjeler og en pussig sammensetning av ulike personligheter. felles dog var deres kjærlighet for midtøsten som de informerte oss om at kom til å være hovedfokuset på denne linjen... "HVA?" tenkte jeg.. dette stod det da ikke noe om i studiebeskrivelsen! Dette var jeg da overhode ikke interessert i! Jeg som ikke vet hva Palestina er engang! Jeg gikk rett bort til lærerne i pausen og spurte mer om dette og sa at jeg ikke var interessert i det de hadde forespeilet, og at hvis det var tilfelle måtte de si det slik at jeg kunne hoppe over på en annen linje før det var for sent.. Men de lovet høyt og hellig at midtøstenfokuset kun skulle være i fire uker, samt 1 studietur før det var masse om andre lands historie og internasjonal politikk og økonomi... Nå er det desember og jeg sitter fortsatt med mappeoppgaver om krigen i Afghanistan og hører på at alt blir sammenlignet og vridd mot israel vs palestina... jeg har hatt under to dager om Afrikas historie og deres problemer, under to dager med sør-amerika.. ikke en dritt om Asia med land som snart kommer til å snu verdensøkonomien, og nada om USA bortsett fra at de er mektige og ute etter oljen...
Jeg har selvfølgelig klaget, men man kommer jo ingen vei og lærerne gjemmer seg bak finurlige oppgavetekster og diffuse læreplanmål. Resten av klassen med unntak av noen få som egentlig gir faen, er overbevist om at de skal løse midtøsten konflikten eller spre ordet om hvor fælt palestinerne har det og dermed redde verden... Jeg som bokstaveligtalt har fått tittelen USA vennlig og fiendtlig innstilt, brekker meg bare av tanken på hvor bortkastet dette halvåret har vært for meg...Fokus på elendighet, undertrykkelse og hjelpearbeid.. Jada, det er greit nok at det er viktig å belyse det, men for min del holder det med TV-aksjonen 1 gang i året....
Flere ganger når jeg har sitti der og småklaga over hele opplegget og over lærerns skjulte propaganda og egne meninger om det viktige humanitære arbeidet, eller når flere av elevene i klassen vil at vi skal boikotte Israelske varer, så har jeg fått spørsmålet om hva jeg egentlig gjør der om jeg hater det så mye og hvorfor jeg ikke er interessert i humanitært arbeid: JO, for det første er jeg voksen nok til å ha innsett at omsorgsarbeid ikkke er noe for meg siden jeg mangler en god del empati, for det andre har jeg ikke gått på høyskolen i fire år, og skal gå to til, opparbeidet meg et studielån på flere hundre tusen kroner for å dra ned til noen u-land for å holde på med hjelpearbeid! Da hadde jeg vel for faen slutta etter videregående og dratt frivillig med røde kors! Jeg ble lurt av en villedende studieplan som lovet noe helt annet, og av lærere som ikke var alrighte nok til å faktisk si det som det var at "vi er ildsjeler som elsker å dytte inn våre egne synspungt og meninger over på dere i forelesninger om landene vi brenner for og som vi besøker så ofte vi har mulighet!" så står de der hele gjengen, både lærere å elever med et skjevt, oppgitt blikk og spør meg: "og hva skal liksom du bli da?" (som om frivillighet- og humanitært arbeid er alt her i verden)... jeg ser på dem og svarer: "Jeg skal bli generalsekretær i FN's sikkerhetsråd!"
